Merking og skilting av turruter

Friluftsrådet hjelper kommuner, lag og foreninger med skilting og merking. Tilrettelegging, merking, skilting og gradering av stier og turrtuer senker terskelen for å delta i friluftsliv, kan øke naturopplevelsene og bidrar til sikkerhet og trygg ferdsel. Når en sti er skiltet og merket er det en turrute. Det skiller seg fra et turforslag som kan ha en beskrivelse på f.eks. Ti på Topp eller TellTur, uten at det er satt opp noen tilrettelegging eller at merkingen er midlertidig.

Merkehåndboka av 2019 angir standarden for skilting, merking og gradering av stier og turruter i Norge. Den utgis av Den Norske Turistforening, Innovasjon Norge og Friluftrådenes Landsforbund. Midtre Hålogaland friluftsråd anbefaler at merking og skilting av turruter følger merkehåndboka.

Alle typer tilrettelegging av turruter som fjerning av vegetasjon og steiner, bygging av klopper og gjerdeklyvere, merking og skilting krever grunneiers tillatelse. Det er derfor behov for en avtale med grunneier. Hvem som er grunneier kan du finne på seeiendom.no eller ved å kontakte kommunen.

Selv med grunneiers tillatelse kan det være flere hensyn som må tas før merking og skilting. De fleste verneområder har restriksjoner mot inngrep, derunder skiliting og merking. Det er forbudt å merke på kulturminner (dette gjelder også varder) eller skilte i fredningssonen til kulturminner. Kontakt Statsforvalteren for spørsmål ved merking i verneområder og fylkeskommunen for spørsmål om kulturminner. Du kan finne kulturminner og verneområder i friluftslivkartet.

Både eksterende og nye turruter skal inn i turrutebasen som er en nasjonal database for turruter. I friluftslivkartet kan du finne registrerte turruter i nærheten av deg. Turruter kan meldes inn i kartet via rettikartet.no eller ved å kontakte friluftsrådet som kan bidra.